Ord og samliv

Josefine er på vinterferie hos oss besteforeldre på Modum. Etter mange besøk her gjennom sine 6 år, er hun godt kjent med Modum Bad. Etter en lang dag ute i disse omgivelsene, sitter vi nå og koser oss inne foran peisen. Da ser hun med ett på meg og spør: »Farmor, hva jobber du egentlig med?» Jeg forsøker etter beste evne å si noe om at jeg møter par som strever og ønsker å få hjelp til å få det bedre sammen… Så jeg snakker med folk i jobben min, svarer jeg. «Hm… det høres kjedelig ut!» kommer det kjapt fra den lille jenta, som straks forlater temaet og foreslår noe morsomt vi kan gjøre sammen! Men hennes spontane respons på min jobb blir værende i min ettertanke…

Vårt veiledningstilbud for par her ved MBKK består jo først og fremst i å invitere til samtale og kommunikasjon, bevisstgjøring og ettertanke. Og da er jo en av hovedingrediensene i vår jobb og våre møter – ord!  Ofte blir det mange ord! Men forhåpentligvis ikke «bare ord!» Jeg kjenner noen ganger på at jeg blir mettet av alle de riktige og viktige og terapeutiske ordene som utveksles mellom oss. Hjelper de? Eller blir de bare ord, fort glemt?

 

Å finne små nok ord til store nok følelser

Hans Børli har sagt at diktning handler om «å finne små nok ord til store nok følelser.» Det samme tenker jeg at kunne sies om min «samtalejobb». Det er en kunst å finne disse små nok og få nok ordene som uttrykker følelser vi bærer på inne i oss. Mange gjemmer følelsene sine i taushet eller drukner dem i altfor mange ord. Begge deler fører til dårlig kommunikasjon.

«Vi er sammen hver dag, men denne helgen snakket vi sammen», sa et par som hadde deltatt på et av våre Prep-kurs. De fikk hjelp og mot til å hente frem og uttrykke ord de ikke var vant til å bruke i dagligtalen seg imellom.

Poesi kan få sagt mye med få ord. Når jeg blir trett og døv av for mange ord, blir jeg kritisk og kresen i forhold til ordene. Det er nok da jeg tyr til dikt som setter små nok ord på de store følelsene, og vekker gjenkjennelse mye bedre enn mine kommentarer og forklaringer. Jeg siterer ofte Rolf Jacobsens dikt “Kjente jeg deg”, som han skrev etter sin kones død. Det uttrykker en sterk invitasjon til å bruke tiden vi har sammen til å bli kjent med hverandre gjennom ord.

KJENTE JEG DEG

«Kjente jeg deg
egentlig. Noe
du aldri fikk sagt eller
vi lot ligge.Halv-
tenkte tanker. En skygge
som strøk over ansiktet.
Noe i øynene. Nei
Jeg vil ikke tro det..
Men det kommer igjen. Natten
Har ingen lyd,
Bare rare tanker. Ord
Som stiger opp av søvnen:
Kjente jeg deg?»

Rolf Jacobsen

 

Et av Halldis Moren Vesaas` mest kjente dikt er «Ord over grind» som også handler om kommunikasjon, om avstand og nærhet, respekt og tillit.

ORD OVER GRIND
«Du går fram til mi inste grind
og eg går og fram til di.
Innanfor den er kvar av oss einsam,
og det skal vi alltid bli.
Aldri trenge seg lenger fram,
var lova som gjaldt oss to.
Anten vi møttest titt eller sjeldan
var møtet tillit og ro.

Står du der ikkje ein dag eg kjem
fell det meg lett å snu
når eg har stått litt og sett mot huset
og tenkt at der bur du.

Så lenge eg veit du vil koma iblant
som no over knatrande grus
og smile glad når du ser meg stå her,
skal eg ha ein heim i mitt hus.»

Halldis Moren Vesaas

 

Ord kan skape et bedre samliv

Ord kan åpne og forsone, men ord kan også stenge og skape avstand. Ord som treffer meg kan tvert imot stenge noe i den andre?
Mitt ønske når jeg bruker ord og samtalen i mitt arbeid er at ordene skal skape bedre samliv. Noen ganger skjer det, og da er jobben min alt annet enn kjedelig! Ord blir til liv!
Eller som Hans Børli presist og konsentrert får sagt det i innledningen til sitt dikt:

ORD OG LIV
«Jeg har drømt om at
en gang – en eneste –
skulle ord og liv
bli ett.»

Hans Børli

 

Anne Dahl