Lyst og glede efter smertens vår

«Den blomstertid nå kommer med lyst og glede stor,
den kjære, lyse sommer da gress og grøde gror.
Nå rører solens armer ved alt som før var dødt,
de blide stråler varmer, og alt på ny blir født.»

Dette verset er fra en kjent og kjær svensk sommersalme som hyller årstiden, varmen og livet!

Å, som vi lengter etter lyset og varmen, vekst, frihet og glad utfoldelse etter denne spesielle våren med unntakstilstand, isolasjon, frykt og begrensninger!

En underlig tid med mye ettertanke og alvor har vi bak oss, og den er jo ikke over enda, men heldigvis «utvides åpningstiden» her i vårt land på arena etter arena! Det gir håp, fornyet verdsettelse og takknemlighet over goder vi før kanskje tok for gitt.

For noen har denne spesielle våren blitt en overraskende god tid med ro, tilstedeværelse, oppdagelse av kortreiste gleder og muligheter der vi er – og ikke hele tiden der vi skulle ønske at vi var.

Lykken er ikke alltid et annet sted!

En venn fortalte meg her forleden hva hennes fem år gamle barnebarn hadde svart på spørsmålet om hvordan han syntes det var å være hjemme når barnehagen var stengt? «Å farmor, dette har jeg drømt om hele livet!» var hans spontane tilbakemelding. Han nøt å ha foreldrene hos seg, og ikke så mye mas og stress om alt som skulle rekkes! For andre har det «gått en kule varmt» og angst, kjedsomhet, savn og bekymringer har rørt opp sterke følelser som kan utløse både irrasjonelle og primitive reaksjoner mellom oss når stressnivået er høyt.

En tid som har utløst både det beste og det verste i oss og mellom oss!

Jeg skriver dette innlegget til Samlivsbloggen med et ønske om å uttrykke forståelse, oppmuntring og overbærenhet med hverandre i prøvelsene vi på ulikt vis har bak oss. Samtidig håper jeg å vekke forventning og lyst til å leve det gode samlivet og fellesskapslivet i den kjære, lyse sommer som vi opplever nå!

Samtidig som jeg formidler disse gode ønskene, så følger jeg spent med på nyhetene som informerer om den eksplosive situasjonen som har utviklet seg i USA godt hjulpet av nasjonens leder som bruker en strategi og tilnærming som skaper splid og er blottet for forståelse, ydmykhet, empati og konstruktivt samarbeid.

Jeg har ikke for vane å henge ut personer ved navn, men han det nå gjelder har gjort nettopp det til sin vane å sverte og skyldbelegge alle andre som ikke hyller han selv. Det er skremmende og nesten fascinerende å legge merke til hvordan Trump er et skoleeksempel på hvordan retorikk, kroppsspråk og fokus i hans budskap, forverrer konflikter, egger til splid og skaper uforsonlighet og motsetninger. Han oser av hovmod og aggresjon. Og høster destruktive frukter. Det er vel ikke det han ønsker, men hele hans framferd motarbeider hans oppgave for nasjonen han er satt til å lede.

 

Hva fremmer og hva hemmer krig og fred i offentlige rom og i våre private stuer?

Par som oppsøker veiledning kommer som oftest til oss fordi lysten og gleden på hjemmebane har sluknet og uforsonlighet, taushet og avstand truer med å legge samlivsdrømmen i grus. Hva fremmer og hva hemmer krig og fred, konflikt og forsoning i det store offentlige rom – eller i våre små, private stuer? Hvordan stimulere til konstruktiv tilnærming? Store spørsmål som ikke så enkelt besvares kjapt og greit!

Det synes som om det er lettere å avsløre destruktive mønstre enn å oppdage hemmeligheten hos mennesker som skaper trygghet og konstruktive relasjoner? Men det er jo egenskaper vi som familieterapeuter og veiledere er på leting etter. Vår rolle har mange likhetstrekk med diplomati, forsoningsarbeid og fredsskapende virksomhet når det eksploderer der ute i verden, eller små kriger og såre konflikter utspiller seg på vår hjemmebane.

Vår utfordring handler om å skape trygghet, få partene til å snakke sammen, lytte, stille gode spørsmål, trene innlevelsesevne, oppmuntre til å våge selverkjennelse og gjøre ydmyke innrømmelser, ta modige utfordringer, dreie fokus og oppmerksomhet mot den andre – inspirere, utfordre, ivareta!

Lettere sagt enn gjort!

Den amerikanske drømmen er i ferd med å rakne, men la oss drømme om, gjøre vårt og håpe på at det venter en blomstertid med lyst og glede stor!

Jeg innledet med å sitere fra en svensk sommersalme fylt av lys og varme. Jeg avslutter med noen strofer fra en norsk salmedikter, Svein Ellingsen som døde 90 år gammel denne våren. Han var vel kjent med mye tungsinn og smerte i eget liv, men maktet allikevel å formidle håp og livsmot til tross for motkreftene som truer våre liv og samliv.

 

«La våre henders nakne tre få blomst og blader.
La våre liv få bære frukt til legedom for andres sår!
Vi venter, efter smertens vår, din nådes sommer.
Og sorg og glede blir til vekst med frukt vi ikke selv kan se.»

 

God sommer, og velkommen til Kildehuset som ønsker å være et veksthus for gode samliv!

Anne Dahl