Jakten på «kommunikasjonskoden» del 1

Å knekke kommunikasjonskoden kan minne mye om det å være en god etterforsker. God ekspertise i etterforskning og god ekspertise i kommunikasjon dreier seg om å lete etter det som kan bidra til å få frem fakta og ulike sider av en sak.

Blogginnleggene i februar og mars dreier seg om å knekke kommunikasjonsmetoden:

  • Del 1 handler om hvordan få det til.
  • Del 2 om hvorfor det er så viktig for et par å snakke godt sammen.

Del 1

Hvordan knekke koden?

Det kryr av tips, råd og kommunikasjonsmetoder; for partnere, foreldre, team, kollegaer og ledere. Et av de bærende elementene i Modum Bads Prep-kurs for par er også om en samtalemetode, kalt tale-og lytteteknikken. Grunnen til at kommunikasjon får stor oppmerksomhet er enkel. Å snakke sammen om viktige og hyggelige tema – eller om uenigheter og vanskelige temaer, kan føre et par mye nærmere hverandre. Men samtaler kan også bidra til stor avstand og frustrasjon i et parforhold.

Hvorfor blir det likevel så vanskelig å få til en god samtale, til tross for at vi har alle disse gode kommunikasjonsmetodene og -verktøyene? Hva skal til for å knekke ”kommunikasjonskoden” i praksis?

Fallgruver

Svaret er at for å få til gode samtaler trenger vi mer i verktøykassen enn råd og metoder. Vi trenger innsikt og forståelse for hvilke fallgruver som kan komme i veien for å få det til i praksis. Viktige fallgruver handler om tankeprosesser, hvordan hjernen vår virker – og om følelser.

Tankeprosessene våre kan ofte spille oss et puss. De som er trent i å jakte på fakta, som for eksempel forskere og etterforskere, vet at vi ofte blir lurt av det man i psykologien kaller «confirmation bias». Dette handler om at vi jakter på informasjon som bekrefter det vi allerede tror. Med andre ord, vi leter etter bekreftelse på at vi har rett i de antakelsene vi allerede har! Dette fenomenet kommer av at hjernen vår ikke er laget for å finne fakta, eller hva som egentlig stemmer.

«Hjernen får faktisk en dopamin-boost når den
finner informasjon som bekrefter meninger.»

Hjernen får faktisk en dopamin-boost når den finner informasjon som bekrefter meninger. Dopamin gir deg en deilig følelse av velbehag. Med andre ord er det deilig å ha rett! Overfor partner kan dette arte seg som om du leter etter bekreftelse på en oppfatning du allerede har av partneren din. For eksempel at han «aldri» overrasker deg, slik at du overser de gangene han faktisk gjør det. Eller at hun «alltid» jobber overtid, og du glemmer de dagene hun kommer tidlig hjem. Kan du huske når du sist revurderte en oppfatning du har om din partner?

Vinne diskusjoner

Det deilige med å få rett preger også våre samtaler, fordi hjernen vår er laget for å vinne diskusjoner.  Ofte lytter vi for lite, og er mer opptatt av egne synspunkter enn den andres. Dermed er det vanskelig å være åpne for andres perspektiver eller å høre godt etter. Vi blir dermed preget av en holdning der vi er mer opptatt av å vinne diskusjonen, enn å undersøke og lytte. Kan du for eksempel huske når du gikk inn i en litt krevende samtale med partneren din med det utgangspunktet at du ville høre godt etter? Vanligvis er vi mer opptatt av det vi ønsker selv å få sagt.

«Det deilige med å få rett preger også våre samtaler,
 fordi hjernen vår er laget for å vinne diskusjoner.»

Vi trekker slutninger om det andre sier og gjør så raskt at vi ikke rekker å registrere det. Disse fortolkningene bunner blant annet i både våre tidligere erfaringer og eksisterende antakelser om hva du allerede mener er typisk for din partner. Et eksempel: Partneren din sier: «Vi må ha en god prat, skal vi sette av tid i kveld?» Dersom du har erfaring med at «en god prat» handler om misnøye eller kritikk, vil du kjapt tolke dette som: «Å nei, her kommer en ny skyllebøtte!» Men kanskje hadde partneren din tenkt å invitere deg på en helgetur…

Gode etterforskere

Følelser påvirker også kommunikasjonslinjen. Om du er glad, sliten, stresset, sint eller lei deg, så preger det både hvordan du oppfatter et budskap og kommuniserer. Når man er deprimert tolker man for eksempel ting mer negativt enn ellers. Når man er stresset, er evnen til å tenke klart og resonnere mer begrenset.

«I jakten på kommunikasjonskoden trenger
vi å være gode etterforskere.»

Derfor: I jakten på kommunikasjonskoden trenger vi å være gode etterforskere, og avsløre hvordan vi fungerer som mennesker, nemlig at hjernen, tanker og følelser påvirker oss langt mer enn vi ofte er klar over. Å være en god ”kommunikasjonsetterforsker”  innebærer å kunne skifte mellom dine egne og andres perspektiv, og ta hensyn til både hva som er viktig for deg, og for din partner.

To be continued!

Tekst: Cecilie Thorsen