Jeg møter par hver uke til fortrolig samtale og veiledning om parforholdet og deres utfordringer.

De fleste som kommer er 30, 40 og 50-åringer, men jeg har registrert en merkbar økning de senere år av også 60 og 70-åringer!

Det er noe nytt! At par i moden alder fortsatt har forventninger og ønsker om endring..!

Drømmen om å bli gamle sammen og høste gode frukter av et langt parløp høres
vakkert ut, men virkeligheten er ikke slik bestandig.

Jeg synes det er et godt tegn at frustrerte par ikke parkerer i resignasjon eller holder ut i sure pliktløp! Og jeg synes det er en spennende utfordring å møte eldre par  som ønsker å få mer glede av hverandre, rett og slett!

Noen har levd sammen lenge og lagt seg til vaner og ikke minst uvaner, og ønsker noen mulige forandringer og en revitalisering! Andre har funnet hverandre i godt voksen alder og ber om nyttig veiledning når to forskjellige livsløp skal finne tonen sammen..!

Har slike par noe å hente i samlivsveiledning?

Det gjør inntrykk når et par som har feiret gullbryllup kommer og ønsker å få hjelp til å snakke fortrolig sammen. «Vi er så mye tause sammen… Kan du hjelpe oss å åpne oss litt mer for hverandre?» Det er som regel damen i forholdet som formulerer dette ønsket…

 

Jeg leser høyt Rolf Jacobsen dikt «Kjente jeg deg?» for dem.

«Kjente jeg deg egentlig.

Noe du aldri fikk sagt eller vi lot ligge.

Halvtenkte tanker.

En skygge som strøk over ansiktet.

Noe i øynene.

Nei,jeg vil ikke tro det.

Men det kommer igjen.

Natten har ingen lyd, bare rare tanker.

Ord som stiger opp av søvnen:

Kjente jeg deg?»

 

Dikteren skrev visstnok dette diktet etter at hans kjære kone, Petra var død. Det har en vemodig ettertanke i seg og rommer et spørsmål vi med frimodighet bør stille hverandre mens vi har tiden og fortsatt lever! Kjente jeg deg? Og kanskje like gjerne spørre meg selv. Kjente jeg meg?

Et slikt spørsmål kan åpne opp for en rekke små og store spørsmål til hverandre og dermed inspirere til økt refleksjon og kjennskap til hverandre.

Jeg tar meg i det selv noen ganger og registrerer det også hos andre, at vi svarer før den andre har fått snakket ferdig. Eller vi tror vi vet hva den andre skal si…fordi vi kjenner hverandre så godt. En irriterende uvane!

Livet og samlivet går gjennom ulike faser for oss alle ettersom tiden går…

Uansett hva frustrasjonene handler om , så har vi tro på at kommunikasjon er en viktig nøkkel til å få vekket til live følelser og akseptasjon av hverandres forskjellighet. Hva vi kan utfordre oss selv og hverandre med, og hva vi må akseptere er forskjellig fra par til par! Og det er kan hende ikke for sent å komme hverandre i møte på en ny måte..?

 

Sinnsrobønnen er en bønn skrevet av den amerikanske teologen Reinhold Niebuhr (1892-1971).

Den sier noe om viktigheten av forsoning, forsoning med virkeligheten!

«Gud, gi meg sinnsro til å akseptere de ting

jeg ikke kan forandre,

mot til å forandre de ting jeg kan, og forstand til å se forskjellen.»

Ordet resignasjon forbinder vi som regel med skuffelse og tristhet, men ordet kan også bety å re-signere. Kan hende er ikke alt «ferdig snakka», eller kommet til veis ende for oss..?

Da mobiliserer vi et realistisk håp, og kan ved hjelp av en 3.person som stiller uvante spørsmål få hjelp til å få øye på nye muligheter i vårt velkjente samliv!

 

Alder er ingen hindring, tvert imot kan «god gammel årgang» romme en smaksfylde av takknemlighet, trygghet og minner om sorger og gleder.

Mitt ønske er at smaken av levd liv kan fornyes når eldre par er så tøffe og modige at de kommer til oss i håp om å friske opp kjærligheten igjen!

Tekst: Anne Dahl